Interkommunalt barnevern - tidlig intervensjon

Det vi ser i dag er dessverre en markant økning i antall bekymringsmeldinger til den kommunale førstelinjetjenesten i barnevernet - dette gjelder for Tønsberg som for andre kommuner. Det er en barnevernstjeneste som er preget av høy turnover, høyt sykefravær og en markant belastning for de ansatte.  I Vestfold henlegges en av to saker.  http://tb.no/nyheter/en-av-to-saker-legges-vekk-1.5772032

En ting er at de større kommunene sliter, men hva med de mindre? Mange av våre små nabokommuner har få ansatte og få andre kollegaer å støtte seg til i vanskelige saker.

Ofte er de som jobber i den kommunale barnevernstjenesten mindre erfarne (ikke gjennomgående selvsagt), og mange forsvinner til mindre belastende og/eller bedre betalte stillinger i det statlige tiltaksapparatet. Ingen kan vel klandre dem for det? Å være den som står ansikt til ansikt med barn og foresatte er tøft!!! Dessverre fører dette til at barnet kanskje opplever å skifte saksbehandler ofte med de problemer dette medfører for både ansatt og barn. Kontinuitet i denne fasen er særdeles viktig. Barnet må kunne kjenne seg trygg i dette førstet møtet med hjelpeapparatet, og slippe å fortelle den opprivende historien gang på gang. De trenger en person de har tillit til og som vet ved å kjenne barnet og dets situasjon,  hva som er det beste tiltaket.

Mange barnevernsansatte savner faglig støtte og utviklingsmuligheter i jobben. Tidspress kan føre til gnissninger mellom fagteam som er bindeleddet mellom stat og kommunalt barnevern. Det er vanskelig å finne tid og planlegge, det er vanskelig å få tid til å lage godt gjennomarbeidede og klart definerte tiltaksplaner mht tidshorisont for oppholdet og hva det enkelte barn har behov for når de oppholder seg i institusjon, beredskapshjem eller treningsfamilier osv.

Hadde kommunene gått sammen om et interkommunalt barnevern kunne man fanget opp mange flere barn. Man ville fått stordriftsfordeler ved å samlokalisere, og fått frigitt flere ressurser til det viktige barnevernsfaglige arbeidet. Dette kunne godt tenkes at det ville vært lurt å tenke en samlokalisering. På denne måten ville man få et større og bredere fagmiljø, og bedre deling av "best practice".

Barn burde slippe å havne i en situasjon der de ikke blir oppdaget tidsnok fordi foreldrene flytter rundt fra kommune til kommune. Kanskje havner de nettopp opp i en liten kommune fordi muligheten for å bli fanget opp muligens er mindre der pga færre ansatte og større areal? Barnevernleder i Tønsberg kommune, Petter Andersen erkjenner problemet med at foreldre flytter fra barnevernet. http://tb.no/nyheter/foreldre-flytter-fra-barnevernet-1.5772171

Egentlig burde helsestasjonen hatt tydeligere mandat til å forlange obligatorisk spedbarnskontroll og oppfølging, men slik det er nå kan man flytte til en kommune uten at helsestasjonen vet at dette er en risikofamilie. Det er nemlig ingen link mellom en flyttemelding til folkeregisteret og til helsestasjonen. Dette kan vi kanskje gjøre noe med på lengre sikt ved å endre lovgivningen. Man vet i dag at det er viktig å fange opp barn som er utsatt for omssorgssvikt ol så tidlig som mulig. Prognosen i forhold til hvor godt barnet vil klare seg senere i livet, forverres desto senere hjelpeapparatet griper inn.

Kristoffer saken som vi husker så alt for godt er en slik sak som vi kanskje kunne ha unngått med et interkommunalt barnevern. Et annet skrekkeksempel er de to brødrene som ble misbrukt på det groveste, men ikke ble fulgt opp godt nok fordi familien flyttet mellom 3 ulike Vestfoldkommuner.  http://tb.no/nyheter/gutter-pa-fire-og-seks-ar-voldtatt-og-torturert-1.1125355 

Det kan være fristende å tenke kommunesammenslåing, og det bør helt klart være målet på sikt. Dessverre virker dette å være en prosess som står i stampe og som går alt for sent. Her og nå kan vi lage et interkommunalt samarbeid som sikrer bedre lønn, debriefing av ansatte, bedre utviklingsmuligheter, større fagmiljø og et system som bedre fanger opp familier som flytter mellom kommuner og hjelper sårbare familier til å fungere!

Vi kan ikke vente på kommunesammenslåing! Vi kan ikke bare sitte å se på et system som ikke fungerer godt nok, med flere ødelagte liv som resultat.