Plassen foran Oseberg kulturhus

Denne plassen er verdifull. Jeg registrerer at mange ønsker at denne plassen skal brukes til å "kunne ta en øl". Det har vi brygga til. Denne plassen bør være en grønn lunge i byen. Et fristed der man kan ta med unger en travel lørdag. Det bør være et sted der man kan slappe av, nyte solen og se på båtene som seiler forbi. Vi har en unik mulighet til å sikre allmenheten et sted ved vannet. På 80-90 tallet foreslo AP å rive hele brygga. Vi ser nå at brygga faktisk er noe av det mest verdifulle vi har i byen og den har satt Tønsberg kartet som en atteraktiv sommerby. Jeg må ærlig innrømme at jeg selv knapt hadde hørt om Tønsberg da jeg flyttet hit. At det er norges eldste by, lærte jeg først etter at jeg flyttet hit.... Mange tror Tønsberg er verdens navle, og undervurderer den viktige markedsføringen. Jeg vil at vi lager en skikkelig grønn samlingsplass ved kanalen!! Et sted som setter Tønsberg på kartet!

Hva har venstresida glemt i sin iver etter å knuse Adecco?

Venstresiden i norsk politikk har den siste tiden ført et korstog mot tilbydere av private helse-, og omsorgstjenester. De prøver å bruke Adeccos lovbrudd i et angrep mot Høyre. Fagforeningene tramper taktfast og synkront bak sine maktfeller, og taler kanskje ikke sine medlemmers sak i denne lojalitetsskvisen som de er i? Da burde de satt samme fokus på det offentlige helsevesnet som de har gjort på Adecco.

Adecco har, i likhet med flere kommunale og statlige virksomheter, på det groveste utnyttet sine arbeidstakere. I det offentlige er ufrivillig deltid et problem, fordi dette utnyttes. Sykefraværet er stort i helse-, og sosialsektoren, (9-10% er vanlig) og for å holde stramme budsjetter har man ofte ikke en stor nok grunnbemanning til å demme opp for dette sykefraværet.

Man har da valgt å ansette flere i små stillinger, noe som betyr at disse arbeidstakerne må arbeide over 100% stilling før de får overtidsbetalt. Flere blir da avhengige av å ta "ekstravakter" for å få en inntekt det går an å leve av, og kommunen/staten sparer penger ift å slippe å bruke fulltidsansatte som genererer overtid.

Det som dessverre også er utbredt er å ikke dekke opp vakter for folk som blir syke. Hva er egentlig verst? Å ha full bemanning der noen har gått en dobbel vakt eller å ikke dekke opp vakta i det hele tatt med påfølgende belastning for personell og brukere? Begge deler er selfølgelig uakseptabelt. Det offentlige er de som selv har flest ansatte som er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Dette gjelder f.eks politi, barnevernsansatte i spesielle turnuser (Her kan de ansatte jobbe flere dager i strekk), ansatte ved utenriksstasjonene og leger. Beretninger om leger på vakt i flere døgn har vi hørt mange ganger.

Så hva mer har de glemt?
I Følge SSB vil Norge i 2030 ha en samlet mangel på 40 000 helsearbeidere. Nå som ikke bare Adecco, men hele bemanningsbransjen er stemplet som svindlere og taskenspillere - Hvem skal nå reise til Sverige, Polen, Tyskland, Estland osv for å; - ikke bare rekruttere sykepleiere og helsearbeidere, men også lære dem Norsk, skaffe dem bopel, hjelpe til med nødvendige papirer og autorisasjoner - "selge" Norge slik at de faktisk har lyst å reise hit? Bemanningsbransjen har, og har hatt en omfattende rolle i rekrutteringen av utenlandsk helsepersonell. Mange av disse jobber i dag i faste stillinger i stat og kommune. Hvem skal gjøre denne jobben nå? Stat og kommune?

Slik som staten klarte å oppfylle full barnehagedekning?

Barnehageforliket ble vedtatt av et bredt flertall i stortinget i 2003. I 2005 var full barnehagedekning en stor valgkampsak for SV, og Soria Moria erklæringen hadde en klar målsetting om full barnehagedekning innen 1. januar 2008. Slik gikk det kort sagt ikke. Da stod fortsatt 2400 barn på venteliste. Den sannheten som venstresiden igjen har "glemt" er at full barnehagedekning ikke hadde vært mulig uten de private aktørene. I underkant av halvparten av alle barnehageplassene i norge er det private som står for. Langt flere barn ville stått i kø uten de private aktørene, siden makspris innføringen medførte at færre benyttet kontantstøtte, flere ønsket full barnehageplass og etterspørselen etter plasser føk rett til værs - spesielt for de yngste barna som krever mer areal og flere ansatte pr barn.

Men siden samme rapport fra SSB http://www.ssb.no/emner/04/02/10/notat_201035/notat_201035.pdf viser at at "kommuner med god råd, mange sosialister i kommunestyret, spredt bosettingsmønster, flere med høyere utdanning og lavt innbyggertall har en større andel offentlige barnehageplasser", så er det kanskje ikke så rart de klokelig holder kjeft om det de har "glemt" når de trekker frem "privatiseringsspøkelset".

Sliter med å hjelpe barna med 3 klasse matematikk

Vebjørn Johnsen Vasstrand er mattelærer på videregående skole. Likevel har han problemer med å løse oppgavene i matteboken til datteren som går i tredje klasse på barneskolen.

Dette står å lese i Aftenposten 16.03.11 http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/skole/article4061879.ece

Dette har ikke med hans evner å gjøre, men rett og slett utformingen av oppgavene i enkelte læreverk som f.eks "Tusen millioner" og "Actabus". Oppgavene fortoner seg som rene IQ tester der både fremgangsmåten og svaret er ukjent. Hvordan kan man forvente at barn i 3 klasse skal "finne opp kruttet" selv, når de kanskje ikke har lært de grunnleggende strategiene for å kunne løse problemstillingene?  Disse oppgavene er utformet av voksne, svært matematikkkyndige personer som kjenner disse fremgangsmåtene på forhånd og som også vet svaret.

En ting er at man vil bort fra ren "puggeskole", og at man ønsker at barna skal kunne løse oppgaver på ulike måter ved å reflektere og ikke bare "gå på autopilot", men det får da være grenser for hva man forventer av barn på 8 år. Hva er egentlig galt med mer tradisjonelle læreverk der fremgangsmåten blir beskrevet og der det finnes en fasit for å sjekke om svarene man får stemmer? Når barna har lært forskjellige grunnleggende metoder, kan man kanskje begynne å forlange noe mer.

Et annet problem er at begreper ikke blir forklart, det finnes ofte ikke definisjoner og man "finner opp" begreper som foreldregenerasjonen ikke kjenner igjen, og som ikke brukes på høyere nivåer. Det nevnes for eksempel begrepet "vennetall". Anyone? Hva er egentlig det? 

Jeg er så enig i det Simen Gaure, matematiker ved Frischsenteret for økonomiske studier ved Universitetet i Oslo, sier: "Dette er noe som har irritert meg og mange andre. Lærebokforfatterne argumenterer ofte med at barna må finne ut av fremgangsmåtene selv, men dette er jo fremgangsmåter som menneskehetens klokeste hoder har pønsket ut og foredlet gjennom tusenvis av år. At barna ikke får vite om dette kan jeg ikke forstå har noe for seg, sier Gaure."

En ting er at barna kanskje får problemer, men det er minst like ille at foreldrene også får problemer med å hjelpe sine barn med leksene. Lærebøkene bør være lagt opp slik at flest mulig foreldre har forutsetninger for å hjelpe sine barn uavhengig av eget ferdighetsnivå. Hvis ikke er jeg redd man vil få store sprik i klassens prestasjoner, der ferdighetene til elevene i enda større grad vil avhenge av foreldrenes ferdigheter og utdanningsnivå.

Vår venn Hagen og Fredriksen?

Stadig får vi høre av Arbeiderpartiet og SV at Høyre er et parti for rike onkler - og dermed også et parti som begunstiger de rike og tar fra de fattige..
Hvor feil er ikke det?
Høyre har ingen tro på at mer skatt nødvendigvis gir mer skatteinntekter, tvert imot!

“Da Høyre satt i regjering fra 2001 til 2005 senket vi skattene med 24 milliarder kroner. Men allikevel ØKTE de totale skatteinntektene. Dette skyldes at når folk får beholde mer av sine egne penger, er det flere som tør å starte egen bedrift, investere penger i andre bedrifter og lignende. Det fører til at det blir mer penger i omløp, og dermed at de totale skatteinntektene øker, selv om folk hver for seg betaler mindre skatt."

Det er også slik at alle som tjente over 456.400 kroner i 2010 må betale 9 % toppskatt. Nå må jeg ,minne om at en gjennomsnittsinntekt ligger på ca 400 000 for offentlig sektor. Dvs at toppskatten rammer helt vanlig lærere, sykepleiere (inkl tillegg) og mange andre som er helt vanlige lønnsmottakere. (Ca 900 000 nordmenn som er et betydelig antall om man trekker fra pensjonister, uføre, barn osv) De fleste vet at det i Norge er et stort mindretall veldig rike mennesker. Skatteinngangen fra disse holder ikke til å finansiere en brøkdel av velferdsstaten. Den ubehagelige sannheten til Jens og co er at de må hente det meste av skatteinngangen fra middelklassen - mao helt vanlige folk. Dessuten er de aller rikeste såpass bemidlet at de kan flytte til utlandet for å få lavere skatt, det samme gjør enkelte bedrifter. Dette betyr i praksis at et lavere skattenivå på enkelte områder ville vært lønnsomt.

Hvorfor skal ekstra arbeid ikke lønne seg i Norge? Arbeider man ut over 100%, får mange en skattesmell på 50% og mer. Vi som trenger ekstra arbeidskraft, hvorfor skal man belønnes for å være passiv og straffes for å jobbe mer? Mange familier opplever kanskje i perioder at økonomien er dårlig og at man trenger å jobbe litt ekstra for å klare seg. Dette gagner både enkeltmennesket og samfunnet som får økte skatteinntekter og færre sosiale utgifter.. men neida... her skal man betale i dyre dommer for å gjøre en ekstra innsats. Hva betyr det? Det betyr at velferdsstaten er betalt av helt vanlige lønnsmottakere som betaler betydelig mer enn personer med formue. Hele velferdsstaten står og avhenger av Ola og Kari Nordmann.

Sorry Jens, den gamle regla om at økt skatt gir økt velferd holder ikke lenger. La oss heller se på hva vi bruker skattepengen våre til og snakke fakta ift skatt. Da kommer vi kanskje noen vei...