Leksehjelp utjevnerer sosiale forskjeller. Vi må ta innover oss at vi ikke lever på 50 tallet der mor er hjemme og sørger for at lekser blir gjort. Før var lekser klart definert og det ble forventet at barna skrev opp de leksene de hadde i en bok. Det bidro til at de husket bedre, og barna fikk glemmekryss om de glemte lekser. ANSVARLIGGJØRING !! Lekser ble sjekket jevnlig, det bidro til at barna visste hva som ble forventet av dem. Nå har barna ukeplaner, uten ukeplan i sekken vet ikke foreldrene noe om leksene. Noen legger ukeplan på nett, andre gjør det ikke. Noen legger ukeplaner ut, men har man et eget opplegg f.eks pga dysleksi så ligger de ikke der.
Sist jeg spurte datteren min hvorfor hun ikke hadde gjort lekser, så sa hun at det var fordi det var foreldrenes oppgave at hun gjorde lekser. Det samme mente hun om det faktum at hun ikke hadde med seg bøkene hjem. Det var foreldrenes oppgave. Dette har gått for langt! I takt med utviklingen har foreldrenes rolle blitt forstørret til astronomiske høyder der barna selv ikke behøver å ta noe ansvar og til dels lærere. Dette er selvfølgelig en subjektiv oppfatning, men hvordan kan samfunnet kreve mer av foreldrene enn av barna og dem selv? Det er tross alt de som jobber med skole! Lekser må bli forutsigbart og de må sjekkes! Leksehjelp bør utføres primært av kvalifisert personell og ikke hete leksehjelp men egenarbeid som en integrert del av skoledagen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar