Ung i Tønsberg

Tønsberg - der fremtiden skapes!

Skolebygg har over mange år vært et satsningsområde, og det har blitt investert beløp i milliardklassen på mange nye flotte skolebygg, samt rehabilitering av gamle. Nå må vi fortsette å ha fokus på en hensiktsmessig skolestruktur, og kunnskap i skolen.
Mange flere unge enn de som er hjemmehørende i kommunen bruker Tønsberg - over 40 000! Det viser at Tønsberg er attraktiv som sentrum både for studenter og skoleungdom. Vi er stolte over å ha tilbud som Slottsfjellfestivalen, Undommens kulturmønstring og et yrende liv i byen. Mange frivillige gjør en stor innsats for å gi barn og unge et bredt tilbud innen idrett, kultur og forebyggende virksomhet. Dette må vi fortsatt støtte opp om!
At over 40 000 unge bruker byen og dens tilbud kan også være utfordrende. Tønsberg kommune får ingen storbymidler selv om vi dessverre ser at vi har storbyproblematikk. Derfor har vi Ung Info lokalisert i Farmandstredet og utekontakten som kan fange opp noen av de ungdommene som trenger at kommunen er tilstede, enten det gjelder "dropouts", er ungdom som trenger hjelp med jobbsøking eller rett og slett har problemer hjemme.
Virksomheten Barn og Unge gjør en formidabel innsats for å fange opp unge som dropper ut av skolen. De har også en egen ressurs tilknyttet skateparken, da det har vist seg at det har grodd frem et "utfordrende miljø" der.
Vi må fortsatt styrke helsesøstertilbudet for ungdom, og fange opp barn som er utsatt for omsorggssvikt enda tidligere og støtte opp om Natteravnene. Vi vil jobbe tett og godt i SLT samarbeidet (Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak) med politi og andre offentlige etater, og ha en ansvarlig skjenkepolitikk. Nå ser vi heldigvis resultater av en langsiktig, samarbeidsorientert og ansvarlig politikk; 30% færre tilfeller av vold, uro og overgrep i sentrum!
Vi gleder oss over at barn og unge ser ut til å trives i byen vår! Vi tar forebygging og tidlig innsats på alvor, og det skal vi fortsette med!

Interkommunalt barnevern - tidlig intervensjon

Det vi ser i dag er dessverre en markant økning i antall bekymringsmeldinger til den kommunale førstelinjetjenesten i barnevernet - dette gjelder for Tønsberg som for andre kommuner. Det er en barnevernstjeneste som er preget av høy turnover, høyt sykefravær og en markant belastning for de ansatte.  I Vestfold henlegges en av to saker.  http://tb.no/nyheter/en-av-to-saker-legges-vekk-1.5772032

En ting er at de større kommunene sliter, men hva med de mindre? Mange av våre små nabokommuner har få ansatte og få andre kollegaer å støtte seg til i vanskelige saker.

Ofte er de som jobber i den kommunale barnevernstjenesten mindre erfarne (ikke gjennomgående selvsagt), og mange forsvinner til mindre belastende og/eller bedre betalte stillinger i det statlige tiltaksapparatet. Ingen kan vel klandre dem for det? Å være den som står ansikt til ansikt med barn og foresatte er tøft!!! Dessverre fører dette til at barnet kanskje opplever å skifte saksbehandler ofte med de problemer dette medfører for både ansatt og barn. Kontinuitet i denne fasen er særdeles viktig. Barnet må kunne kjenne seg trygg i dette førstet møtet med hjelpeapparatet, og slippe å fortelle den opprivende historien gang på gang. De trenger en person de har tillit til og som vet ved å kjenne barnet og dets situasjon,  hva som er det beste tiltaket.

Mange barnevernsansatte savner faglig støtte og utviklingsmuligheter i jobben. Tidspress kan føre til gnissninger mellom fagteam som er bindeleddet mellom stat og kommunalt barnevern. Det er vanskelig å finne tid og planlegge, det er vanskelig å få tid til å lage godt gjennomarbeidede og klart definerte tiltaksplaner mht tidshorisont for oppholdet og hva det enkelte barn har behov for når de oppholder seg i institusjon, beredskapshjem eller treningsfamilier osv.

Hadde kommunene gått sammen om et interkommunalt barnevern kunne man fanget opp mange flere barn. Man ville fått stordriftsfordeler ved å samlokalisere, og fått frigitt flere ressurser til det viktige barnevernsfaglige arbeidet. Dette kunne godt tenkes at det ville vært lurt å tenke en samlokalisering. På denne måten ville man få et større og bredere fagmiljø, og bedre deling av "best practice".

Barn burde slippe å havne i en situasjon der de ikke blir oppdaget tidsnok fordi foreldrene flytter rundt fra kommune til kommune. Kanskje havner de nettopp opp i en liten kommune fordi muligheten for å bli fanget opp muligens er mindre der pga færre ansatte og større areal? Barnevernleder i Tønsberg kommune, Petter Andersen erkjenner problemet med at foreldre flytter fra barnevernet. http://tb.no/nyheter/foreldre-flytter-fra-barnevernet-1.5772171

Egentlig burde helsestasjonen hatt tydeligere mandat til å forlange obligatorisk spedbarnskontroll og oppfølging, men slik det er nå kan man flytte til en kommune uten at helsestasjonen vet at dette er en risikofamilie. Det er nemlig ingen link mellom en flyttemelding til folkeregisteret og til helsestasjonen. Dette kan vi kanskje gjøre noe med på lengre sikt ved å endre lovgivningen. Man vet i dag at det er viktig å fange opp barn som er utsatt for omssorgssvikt ol så tidlig som mulig. Prognosen i forhold til hvor godt barnet vil klare seg senere i livet, forverres desto senere hjelpeapparatet griper inn.

Kristoffer saken som vi husker så alt for godt er en slik sak som vi kanskje kunne ha unngått med et interkommunalt barnevern. Et annet skrekkeksempel er de to brødrene som ble misbrukt på det groveste, men ikke ble fulgt opp godt nok fordi familien flyttet mellom 3 ulike Vestfoldkommuner.  http://tb.no/nyheter/gutter-pa-fire-og-seks-ar-voldtatt-og-torturert-1.1125355 

Det kan være fristende å tenke kommunesammenslåing, og det bør helt klart være målet på sikt. Dessverre virker dette å være en prosess som står i stampe og som går alt for sent. Her og nå kan vi lage et interkommunalt samarbeid som sikrer bedre lønn, debriefing av ansatte, bedre utviklingsmuligheter, større fagmiljø og et system som bedre fanger opp familier som flytter mellom kommuner og hjelper sårbare familier til å fungere!

Vi kan ikke vente på kommunesammenslåing! Vi kan ikke bare sitte å se på et system som ikke fungerer godt nok, med flere ødelagte liv som resultat.

Så var det kjepphesten min da... Leksehjelp

Leksehjelp utjevnerer sosiale forskjeller. Vi må ta innover oss at vi ikke lever på 50 tallet der mor er hjemme og sørger for at lekser blir gjort. Før var lekser klart definert og det ble forventet at barna skrev opp de leksene de hadde i en bok. Det bidro til at de husket bedre, og barna fikk glemmekryss om de glemte lekser. ANSVARLIGGJØRING !! Lekser ble sjekket jevnlig, det bidro til at barna visste hva som ble forventet av dem. Nå har barna ukeplaner, uten ukeplan i sekken vet ikke foreldrene noe om leksene. Noen legger ukeplan på nett, andre gjør det ikke. Noen legger ukeplaner ut, men har man et eget opplegg f.eks pga dysleksi så ligger de ikke der.

Sist jeg spurte datteren min hvorfor hun ikke hadde gjort lekser, så sa hun at det var fordi det var foreldrenes oppgave at hun gjorde lekser. Det samme mente hun om det faktum at hun ikke hadde med seg bøkene hjem. Det var foreldrenes oppgave. Dette har gått for langt! I takt med utviklingen har foreldrenes rolle blitt forstørret til astronomiske høyder der barna selv ikke behøver å ta noe ansvar og til dels lærere. Dette er selvfølgelig en subjektiv oppfatning, men hvordan kan samfunnet kreve mer av foreldrene enn av barna og dem selv? Det er tross alt de som jobber med skole! Lekser må bli forutsigbart og de må sjekkes! Leksehjelp bør utføres primært av kvalifisert personell og ikke hete leksehjelp men egenarbeid som en integrert del av skoledagen.

Plassen foran Oseberg kulturhus

Denne plassen er verdifull. Jeg registrerer at mange ønsker at denne plassen skal brukes til å "kunne ta en øl". Det har vi brygga til. Denne plassen bør være en grønn lunge i byen. Et fristed der man kan ta med unger en travel lørdag. Det bør være et sted der man kan slappe av, nyte solen og se på båtene som seiler forbi. Vi har en unik mulighet til å sikre allmenheten et sted ved vannet. På 80-90 tallet foreslo AP å rive hele brygga. Vi ser nå at brygga faktisk er noe av det mest verdifulle vi har i byen og den har satt Tønsberg kartet som en atteraktiv sommerby. Jeg må ærlig innrømme at jeg selv knapt hadde hørt om Tønsberg da jeg flyttet hit. At det er norges eldste by, lærte jeg først etter at jeg flyttet hit.... Mange tror Tønsberg er verdens navle, og undervurderer den viktige markedsføringen. Jeg vil at vi lager en skikkelig grønn samlingsplass ved kanalen!! Et sted som setter Tønsberg på kartet!

Hva har venstresida glemt i sin iver etter å knuse Adecco?

Venstresiden i norsk politikk har den siste tiden ført et korstog mot tilbydere av private helse-, og omsorgstjenester. De prøver å bruke Adeccos lovbrudd i et angrep mot Høyre. Fagforeningene tramper taktfast og synkront bak sine maktfeller, og taler kanskje ikke sine medlemmers sak i denne lojalitetsskvisen som de er i? Da burde de satt samme fokus på det offentlige helsevesnet som de har gjort på Adecco.

Adecco har, i likhet med flere kommunale og statlige virksomheter, på det groveste utnyttet sine arbeidstakere. I det offentlige er ufrivillig deltid et problem, fordi dette utnyttes. Sykefraværet er stort i helse-, og sosialsektoren, (9-10% er vanlig) og for å holde stramme budsjetter har man ofte ikke en stor nok grunnbemanning til å demme opp for dette sykefraværet.

Man har da valgt å ansette flere i små stillinger, noe som betyr at disse arbeidstakerne må arbeide over 100% stilling før de får overtidsbetalt. Flere blir da avhengige av å ta "ekstravakter" for å få en inntekt det går an å leve av, og kommunen/staten sparer penger ift å slippe å bruke fulltidsansatte som genererer overtid.

Det som dessverre også er utbredt er å ikke dekke opp vakter for folk som blir syke. Hva er egentlig verst? Å ha full bemanning der noen har gått en dobbel vakt eller å ikke dekke opp vakta i det hele tatt med påfølgende belastning for personell og brukere? Begge deler er selfølgelig uakseptabelt. Det offentlige er de som selv har flest ansatte som er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Dette gjelder f.eks politi, barnevernsansatte i spesielle turnuser (Her kan de ansatte jobbe flere dager i strekk), ansatte ved utenriksstasjonene og leger. Beretninger om leger på vakt i flere døgn har vi hørt mange ganger.

Så hva mer har de glemt?
I Følge SSB vil Norge i 2030 ha en samlet mangel på 40 000 helsearbeidere. Nå som ikke bare Adecco, men hele bemanningsbransjen er stemplet som svindlere og taskenspillere - Hvem skal nå reise til Sverige, Polen, Tyskland, Estland osv for å; - ikke bare rekruttere sykepleiere og helsearbeidere, men også lære dem Norsk, skaffe dem bopel, hjelpe til med nødvendige papirer og autorisasjoner - "selge" Norge slik at de faktisk har lyst å reise hit? Bemanningsbransjen har, og har hatt en omfattende rolle i rekrutteringen av utenlandsk helsepersonell. Mange av disse jobber i dag i faste stillinger i stat og kommune. Hvem skal gjøre denne jobben nå? Stat og kommune?

Slik som staten klarte å oppfylle full barnehagedekning?

Barnehageforliket ble vedtatt av et bredt flertall i stortinget i 2003. I 2005 var full barnehagedekning en stor valgkampsak for SV, og Soria Moria erklæringen hadde en klar målsetting om full barnehagedekning innen 1. januar 2008. Slik gikk det kort sagt ikke. Da stod fortsatt 2400 barn på venteliste. Den sannheten som venstresiden igjen har "glemt" er at full barnehagedekning ikke hadde vært mulig uten de private aktørene. I underkant av halvparten av alle barnehageplassene i norge er det private som står for. Langt flere barn ville stått i kø uten de private aktørene, siden makspris innføringen medførte at færre benyttet kontantstøtte, flere ønsket full barnehageplass og etterspørselen etter plasser føk rett til værs - spesielt for de yngste barna som krever mer areal og flere ansatte pr barn.

Men siden samme rapport fra SSB http://www.ssb.no/emner/04/02/10/notat_201035/notat_201035.pdf viser at at "kommuner med god råd, mange sosialister i kommunestyret, spredt bosettingsmønster, flere med høyere utdanning og lavt innbyggertall har en større andel offentlige barnehageplasser", så er det kanskje ikke så rart de klokelig holder kjeft om det de har "glemt" når de trekker frem "privatiseringsspøkelset".

Sliter med å hjelpe barna med 3 klasse matematikk

Vebjørn Johnsen Vasstrand er mattelærer på videregående skole. Likevel har han problemer med å løse oppgavene i matteboken til datteren som går i tredje klasse på barneskolen.

Dette står å lese i Aftenposten 16.03.11 http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/skole/article4061879.ece

Dette har ikke med hans evner å gjøre, men rett og slett utformingen av oppgavene i enkelte læreverk som f.eks "Tusen millioner" og "Actabus". Oppgavene fortoner seg som rene IQ tester der både fremgangsmåten og svaret er ukjent. Hvordan kan man forvente at barn i 3 klasse skal "finne opp kruttet" selv, når de kanskje ikke har lært de grunnleggende strategiene for å kunne løse problemstillingene?  Disse oppgavene er utformet av voksne, svært matematikkkyndige personer som kjenner disse fremgangsmåtene på forhånd og som også vet svaret.

En ting er at man vil bort fra ren "puggeskole", og at man ønsker at barna skal kunne løse oppgaver på ulike måter ved å reflektere og ikke bare "gå på autopilot", men det får da være grenser for hva man forventer av barn på 8 år. Hva er egentlig galt med mer tradisjonelle læreverk der fremgangsmåten blir beskrevet og der det finnes en fasit for å sjekke om svarene man får stemmer? Når barna har lært forskjellige grunnleggende metoder, kan man kanskje begynne å forlange noe mer.

Et annet problem er at begreper ikke blir forklart, det finnes ofte ikke definisjoner og man "finner opp" begreper som foreldregenerasjonen ikke kjenner igjen, og som ikke brukes på høyere nivåer. Det nevnes for eksempel begrepet "vennetall". Anyone? Hva er egentlig det? 

Jeg er så enig i det Simen Gaure, matematiker ved Frischsenteret for økonomiske studier ved Universitetet i Oslo, sier: "Dette er noe som har irritert meg og mange andre. Lærebokforfatterne argumenterer ofte med at barna må finne ut av fremgangsmåtene selv, men dette er jo fremgangsmåter som menneskehetens klokeste hoder har pønsket ut og foredlet gjennom tusenvis av år. At barna ikke får vite om dette kan jeg ikke forstå har noe for seg, sier Gaure."

En ting er at barna kanskje får problemer, men det er minst like ille at foreldrene også får problemer med å hjelpe sine barn med leksene. Lærebøkene bør være lagt opp slik at flest mulig foreldre har forutsetninger for å hjelpe sine barn uavhengig av eget ferdighetsnivå. Hvis ikke er jeg redd man vil få store sprik i klassens prestasjoner, der ferdighetene til elevene i enda større grad vil avhenge av foreldrenes ferdigheter og utdanningsnivå.

Vår venn Hagen og Fredriksen?

Stadig får vi høre av Arbeiderpartiet og SV at Høyre er et parti for rike onkler - og dermed også et parti som begunstiger de rike og tar fra de fattige..
Hvor feil er ikke det?
Høyre har ingen tro på at mer skatt nødvendigvis gir mer skatteinntekter, tvert imot!

“Da Høyre satt i regjering fra 2001 til 2005 senket vi skattene med 24 milliarder kroner. Men allikevel ØKTE de totale skatteinntektene. Dette skyldes at når folk får beholde mer av sine egne penger, er det flere som tør å starte egen bedrift, investere penger i andre bedrifter og lignende. Det fører til at det blir mer penger i omløp, og dermed at de totale skatteinntektene øker, selv om folk hver for seg betaler mindre skatt."

Det er også slik at alle som tjente over 456.400 kroner i 2010 må betale 9 % toppskatt. Nå må jeg ,minne om at en gjennomsnittsinntekt ligger på ca 400 000 for offentlig sektor. Dvs at toppskatten rammer helt vanlig lærere, sykepleiere (inkl tillegg) og mange andre som er helt vanlige lønnsmottakere. (Ca 900 000 nordmenn som er et betydelig antall om man trekker fra pensjonister, uføre, barn osv) De fleste vet at det i Norge er et stort mindretall veldig rike mennesker. Skatteinngangen fra disse holder ikke til å finansiere en brøkdel av velferdsstaten. Den ubehagelige sannheten til Jens og co er at de må hente det meste av skatteinngangen fra middelklassen - mao helt vanlige folk. Dessuten er de aller rikeste såpass bemidlet at de kan flytte til utlandet for å få lavere skatt, det samme gjør enkelte bedrifter. Dette betyr i praksis at et lavere skattenivå på enkelte områder ville vært lønnsomt.

Hvorfor skal ekstra arbeid ikke lønne seg i Norge? Arbeider man ut over 100%, får mange en skattesmell på 50% og mer. Vi som trenger ekstra arbeidskraft, hvorfor skal man belønnes for å være passiv og straffes for å jobbe mer? Mange familier opplever kanskje i perioder at økonomien er dårlig og at man trenger å jobbe litt ekstra for å klare seg. Dette gagner både enkeltmennesket og samfunnet som får økte skatteinntekter og færre sosiale utgifter.. men neida... her skal man betale i dyre dommer for å gjøre en ekstra innsats. Hva betyr det? Det betyr at velferdsstaten er betalt av helt vanlige lønnsmottakere som betaler betydelig mer enn personer med formue. Hele velferdsstaten står og avhenger av Ola og Kari Nordmann.

Sorry Jens, den gamle regla om at økt skatt gir økt velferd holder ikke lenger. La oss heller se på hva vi bruker skattepengen våre til og snakke fakta ift skatt. Da kommer vi kanskje noen vei...