Vebjørn Johnsen Vasstrand er mattelærer på videregående skole. Likevel har han problemer med å løse oppgavene i matteboken til datteren som går i tredje klasse på barneskolen.
Dette står å lese i Aftenposten 16.03.11 http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/skole/article4061879.eceDette har ikke med hans evner å gjøre, men rett og slett utformingen av oppgavene i enkelte læreverk som f.eks "Tusen millioner" og "Actabus". Oppgavene fortoner seg som rene IQ tester der både fremgangsmåten og svaret er ukjent. Hvordan kan man forvente at barn i 3 klasse skal "finne opp kruttet" selv, når de kanskje ikke har lært de grunnleggende strategiene for å kunne løse problemstillingene? Disse oppgavene er utformet av voksne, svært matematikkkyndige personer som kjenner disse fremgangsmåtene på forhånd og som også vet svaret.
En ting er at man vil bort fra ren "puggeskole", og at man ønsker at barna skal kunne løse oppgaver på ulike måter ved å reflektere og ikke bare "gå på autopilot", men det får da være grenser for hva man forventer av barn på 8 år. Hva er egentlig galt med mer tradisjonelle læreverk der fremgangsmåten blir beskrevet og der det finnes en fasit for å sjekke om svarene man får stemmer? Når barna har lært forskjellige grunnleggende metoder, kan man kanskje begynne å forlange noe mer.
Et annet problem er at begreper ikke blir forklart, det finnes ofte ikke definisjoner og man "finner opp" begreper som foreldregenerasjonen ikke kjenner igjen, og som ikke brukes på høyere nivåer. Det nevnes for eksempel begrepet "vennetall". Anyone? Hva er egentlig det?
Jeg er så enig i det Simen Gaure, matematiker ved Frischsenteret for økonomiske studier ved Universitetet i Oslo, sier: "Dette er noe som har irritert meg og mange andre. Lærebokforfatterne argumenterer ofte med at barna må finne ut av fremgangsmåtene selv, men dette er jo fremgangsmåter som menneskehetens klokeste hoder har pønsket ut og foredlet gjennom tusenvis av år. At barna ikke får vite om dette kan jeg ikke forstå har noe for seg, sier Gaure."
En ting er at barna kanskje får problemer, men det er minst like ille at foreldrene også får problemer med å hjelpe sine barn med leksene. Lærebøkene bør være lagt opp slik at flest mulig foreldre har forutsetninger for å hjelpe sine barn uavhengig av eget ferdighetsnivå. Hvis ikke er jeg redd man vil få store sprik i klassens prestasjoner, der ferdighetene til elevene i enda større grad vil avhenge av foreldrenes ferdigheter og utdanningsnivå.
Hei Kathrine!
SvarSlettFint at du tar opp dette problemet i bloggen din. Jeg går på lærerskolen og har i den sammenhengen hatt praksis på flere skoler som har brukt ulike lærerverk. Jeg har hatt 7. trinn på to ulike skoler, og undervist i statistikk og sannsynlighet på begge disse skolene. Den ene skolen brukte boka Grunntall, mens den jeg er på nå bruker Abakus. Det er ikke tvil om at jeg likte Grunntall best. Jeg har sett meg nødt til å kopiere oppgaver fra andre lærerverk som skolen har tilgjengelig, da Abakus ikke forklarer noen ting. Abakus kan være et nyttig supplement til andre lærerverk, da den er veldig god på utforskende matematikk, men jeg anbefaler absolutt å bruke et annet lærerverk som hovedbok!
Heisann, ja dette er absolutt et aktuelt tema og jeg har fått flere positive tilbakemeldinger fra foreldre på innlegget. :)Vi bør snakke om læreverk og hva som er best egnet -spesielt for 1-5 trinn.
SvarSlett